Av Gerd Karin Røsæg og Solveig Fiske

Synnøve Hinnaland Stendal døde 11. november, 70 år gammel.

Hun vokste opp i Hinna menighet i Stavanger og ble som nyutdannet teolog ansatt som kvinnekonsulent i Kirkerådet. Der fikk hun ansvar for å lede arbeidet som gjaldt kvinne, kjønn og likestilling samt sosialetiske spørsmål i Den norske kirke. Med disse oppgavene ble hun oppfattet som kirkens likestillingsombud og ble en visjonsbærer, strateg og tillitsbygger.

I hele sitt arbeid var hun trofast mot sine verdier og evangeliets blivende vilje, mens hun frontet utredninger og dokument som grunnlag for kirkepolitikernes beslutninger. De siste yrkesaktive årene var hun seksjonsleder.

Synnøve var en systematisk, planmessig og strategisk kirkebyråkrat og lojal mot overordnede vedtak. Hun var ingen nikkedukke, men hadde tydelige mål for sitt virke. Det som vår tid holder for selvsagt, var i hennes virke lenge bare en drøm. Eksempelvis arbeidet hun målbevisst for kvinnelige biskoper i landet, noe som først ble realisert i 1993. Hun deltok aktivt i anstrengelsene for et støttesenter for utsatte kvinner. Dette førte i 1996 til etableringen av Kirkelig ressurssenter for mishandlede kvinner.

I 2003 forsvarte hun sin avhandling ved Lunds universitet, hvor hun analyserte stortingsdebatten om kvinnelige prester i 1930-årene. I 2010 ble hun oppnevnt av regjeringen som medlem i kvinnepanelet. Også i det nordisk økumeniske kvinnefellesskapet satte hun tydelige spor.

På alle arenaer fremsto hun med klokskap og pågangsmot og med dialogen som verktøy. De siste årene har hennes røst spaknet på grunn av sykdom. Men klangen fra hennes tro på og erfaring med evangeliet som kime til frigjøring og myndiggjøring, vil lyde også i fortsettelsen.

Synnøve var stolt av og glad i familien sin. Hun etterlater seg sin ektemann, Magne, og deres fire sønner samt svigerdøtre og fire barnebarn.

Fred over hennes minne.